jerv skrev:
Det ligger i selve klikkerfilosofiens natur at man man lett kan fÄ masete hunder da de skal tilby atferder for Ä oppnÄ belÞnningen. Klikkerfolket kaller dette for initiativrike hunder. Mas og stress kaller jeg det. Dette bekreftes ogsÄ av en rekke proffesjonelloe dressÞrer, bl.a. Hundcampus, som hevder at de nÄ ser mer og mer stress hos hunder etterhvert som de belÞnningsbaserte metodene har gÄtt for langt.
Det er et poeng det der, jeg tar det dithen at alt kan overdrives. Ellers en nyansering; sÄ langt de fÄr det til vil rene klikkertrenere lÊre inn ny adferd ved hjelp av shaping som jo krever at hunden tilbyr adferd. Etter at du har satt kommando pÄ det brukes belÞnning for Ä opprettholde adferden og for Ä styrke den under gradvis sterkere provokasjoner. NÄ trenger ikke en fuglehund kunne allverden, det meste av treningen handler etterhvert om Ä Þke kvaliteten pÄ det den kan. Dermed er det lite behov for at hunden skal vÊre ekstremt flink til Ä tilby nye adferder. Jeg tror fullt ut pÄ dine erfaringer, men samtidig som det er en mulig ulempe, sÄ kan det vel ogsÄ ha sammenheng med at noen forveksler positiv trening (dumt begrep, men det er nÄ det man bruker) med at man ikke skal sette grenser? Kanskje grensesetting, konsekvens og det Ä lÊre hunden Ä slappe av er enda viktigere med denne treningsformen enn ellers? Jeg har ikke noe fasitsvar pÄ dette og ser poenget ditt, men tenker som sÄ at man mÄ ha det i mente uten Ä avfeie treningsformen i sin helhet av den grunn?
Tryggis



