Rios

[ES_Glenn]

Hei
HAr en 2 år gammel hannhund som er rimelig godt dressert. I fjord høst var vi på god vei mot ro i oppflukt, helt til hann fikk fatt på ei fasanhøne i reisen. Denne høna satt fast i noe tau og havnet rett i kjeften hans. Problemet er att dette satte griller i hodet på han, bare han løper fort nok får han fatt på de Nå så trener vi kontrolert støkktrening med duer. Dette har til en viss grad hjulpet. Men han koker fortsatt når det letter fugl. Er det noen som har noen råd på veien videre? Evt tips til dressur hjemme med provokasjoner?

[Frida]

Så lenge du sliter med treningen hjemme, ville jeg oppsøkt et treningssenter med dyktige instruktører.
Dylta Bruk er et godt alternativ.

[omland]

Dette er noe du må få orden på før hunden slippes om en måneds tid i fjell/skog. Jeg jobber med dette daglig med unghunden på 10 mnd. Har konstatert at hun tar fast stand og nesa virker veldig bra.

For hver gang en hund forfølger vil det være litt vanskligere å rette på dette.

Jeg gjør som du støkker duer et par ganger i uken. Drar til byen om morgenen. Kjører 5-10 støkk og sitt, overdriver ikke. Pause mellom hver gang. Min hund tar stand på vinge. Reis og sitt, hunden må sitte mens jeg vifter med vingen frem og tilbake. Dette provoserer noe jævlig.

[ES_Glenn]

Hva gjør du hvis hunden tar stand på byduene? Min er fast i stand på vitring og har hatt mange fuglearbeid med rios før han fikk fatt i fasanen. Når vi da trener på byduer tar han synstand og avanserer før duene støkkes. Kan trening på denne måten føre til at han jakter mer med synet seinere eller vil nesa fortsatt funke?

[omland]

Prøver å unngå synsstand. Det beste er å ha med en som kan støkke dua før hunden ser den.

Ellers bruker jeg å benytte meg av folk som er på farta. Stiller meg til slik at en forbipasserende kan støkke dua. Hold på å skremme livet av ei dame som var på vei til jobb en morgen, så det anbefales å ikke rope "sitt" for høyt.

[ES_Glenn]

he he har vært borti noe av det samme selv Ser for meg at måker etc kan brukes på samme måte? Jeg er på sjøen nå om sommeren, kanskje bruke tiden litt fornuftig

[omland]

Måker kan helt sikkert brukes men det blir for strevsomt. Kan ta lang tid å komme seg fra stranda.

Fugl i lufta betyr sitt (ihvertfall på hønsefugl).

[kv]

Jeg vet ikke hva du mener med ”kontrollert støkktrening”, men jeg kan si hva jeg ville gjort:

Sørg for overflyvninger hvis du har duer til rådighet. Fugl i lufta/ vingeslag = sitt. Du kan, noen ganger, kommandere litt før hunden blir bevisst fuglen, slik at den faktisk sitter idet den hører fuglen. Dette hjelper den inn på riktig spor. Ikke gå videre med rios før den er helt lydig i denne situasjonen.
Betingelsen er nå som du skjønner, omvendt av det senere skal bli. Nå belønnes den med fugl etter sitt. Det betyr altså ikke at den sitter hvis den har vitring på fuglen først, men det hjelper deg på vei.
Ser den fuglen, øker provokasjonen, så det er ingen hensikt i å innføre dette, hvis det kan unngås, i denne fasen.

Så må jo sitt drilles. Hver gang du driller dette, lyser nerveveien opp i knotten på hunden- og det blir etter hvert en direktelink mellom kommando og sitt (jeg bruker ertefløyte- fordi den alltid gir en nøytral lyd som ”vekker” litt. Over tid kan jeg gjemme den bort).
Poenget er at du gjennom å drille sitt fullstendig automatiserer denne kommandoen i hunden, slik at den bruker minimalt med ”mental energi” på denne (all denne ”energien” har en tendens til å rettes mot fuglen). Det blir som bilkjøring; det er greit å ha automatisert hvor bremsepedalen sitter før elgen hopper ut foran bilen.

Går du tur; sett den umiddelbart du hører vingeslag. Nøling i sitt er utilgivelig.

Deretter blir det langline (6-7 m) i stand. Jeg tror jeg ville brukt lenke- og nappet litt rett etter kommandoen. I motseting til en unghund ville jeg nok krevd sitt umiddelbart, og ikke godtatt bremselengde.


Tabben mange gjør, er å begynne korrigere rett fra stand
(red: slik at når hunden reiser, kommanderes sitt og korrigeringene kommer umiddelbart. Fordi grunnlydigheten er utilstrekkelig/ hunden ikke har fått den gradvise tilnærmingen til dette- reagerer den heller med å vegre seg i situasjonen heller enn brudd på kommandoen- fordi det hundens fokus er fuglen og ikke førers tilrop. Den oppfatter korrigeringene feil).
Her oppnår man gjerne å få en treg reiser- kanskje en avstandshund, men allikevel en hund som- når den endelig greier å få fuglen på vingene- løper frisk etter. Større tabbe er det neppe mulig å gjøre med fuglehund, men det er ikke uvanlig.

[Exgordon]

Du,kv.
Innlegget ditt,fra der du begynner med, "tabbene mange gjør",er intet mindre enn et gedigent gullkorn.
Mange har hverken forståelse for,eller is nok i magen til å kjøre dette på denne måten.-Undres på hvor mange gode evner som har blitt ødelagt pga det.

[Gro]

Tabben mange gjør, er å begynne korrigere rett fra stand
(red: slik at når hunden reiser, kommanderes sitt og korrigeringene kommer umiddelbart. Fordi grunnlydigheten er utilstrekkelig/ hunden ikke har fått den gradvise tilnærmingen til dette- reagerer den heller med å vegre seg i situasjonen heller enn brudd på kommandoen- fordi det hundens fokus er fuglen og ikke førers tilrop. Den oppfatter korrigeringene feil).
Her oppnår man gjerne å få en treg reiser- kanskje en avstandshund, men allikevel en hund som- når den endelig greier å få fuglen på vingene- løper frisk etter. Større tabbe er det neppe mulig å gjøre med fuglehund, men det er ikke uvanlig.[/quote]

Mener du at man heller skal la unghunden dra noen meter etter fuglen etter reis og så kommandere sitt?

[Cathy]

Gro : Håper du får svar av noen med mere erfaring på unghunder.

Jeg har min første hund nå og den er 3 år.
Jeg prøver å være rask med å si sitt etter reisen da min hund reiser friskt og raskt. Sjansen for at den setter seg raskt er større når hunden er nærme meg og ikke har rukket å løpe så langt så jeg tør ikke vente. Jeg føler jeg bør være ennå raskere med å rope sitt og kanskje løpe etter hunden like etter den reiser og brøle sitt som om fanden var løs.
Var på duetrening for noen dager siden og følte jeg skrek SITT det sterkeste jeg klarte,men det var ikke sterkt nok i følge duetreneren - han klarte å få hunden min til å sette seg raskere enn meg. Har jobbet med sitten og avstandsitt i over ett år , men hun er litt treg med å sette seg og løper noen meter etter noen ganger.

Det å irettesette i fugl er ett sjansespill som jeg ikke tar sjansen på. Det å brøle sitt til en unghund som ikke har nok erfaring med fugl tror jeg ikke er lurt - det skal være en positiv opplevelse med fugl.

[Frida]

"fordi grunnlydigheten er utilstrekkelig"

Om man ikke vet hva man driver med, er det lett å gjøre feil. Den eneste måten en nybegynner kan få vite om han har tilstrekkelig lydighet på sin hund før han begynner å stille krav til hunden i en fuglesituasjon, er å få dette bekreftet av en som kan dette.

Om man tror, og troen er feil, kan det gå galt.

[Exgordon]

Chaty
Du har selvfølgelig rett i at hunden lystrer bedre jo nærmere den er.
Men du må ikke gripe tak i dette på den måten at du stopper den i reisen.
Når hunden har spikret fuglen,går du opptil og ved siden av bakbeinet til hunden.Du har et godt tak i lina.Ikke stram,og ikke slakk,men kontakt.
Så kommanderer du reis.Da er det deg alt avhenger av.Det er DU som skal være med i reisen.DU må holde følge med hunden.Da her du kort avstand for sittkommandoen, rett inn i hundehodet.Du trenger ikke hyle.Et kjapt "sitt"når fuglen forlater lyngen.Om nødvendig korrigerer du med lina og sørger for at den setter seg.Du er også i optimal posisjon for rask tilbakemelding vedr ros i situasjonen."Sitt",så kaster du deg raskt over hunden med overstrømmende ros.Den oppfatter din glede over at han fikk fugl på vingene og satte seg da du kommanderte.
Hunden sitter igjen med bare posetive inntrykk av stand,reis,fugl i været og ro i oppflukt.Her favner man mye på en gang.
Reiser hunden fugl før du kommer opptil,så la den gjøre det.-Stå for all del ikke der som en hylende,hjelpeløs idiot av en taper.Vis aldri hunden din maktesløshet. -Legg deg ned i lyngen på åstedet.Snart er den tilbake.Frist den til å komme inntil deg.Ingen komando.Da kan du tape ansikt.
Omfavn den.Ligg med den i armene fem-ti minutter.Godsnakk ,roe ned.
Alt skal være hyggelig i fjellet.

[Cathy]

Exgordon : Enig i det du skriver. Det er meg det kommer an på. Det er jeg som må reagere raskere etter å ha kommandert reis med å følge på - løpe etter. Hunden er lynrask og blir ikke avbrutt i selve reisen - men jeg har kanskje vært litt treg med å si sitt tidligere så føler utfordringen er å løpe etter raskt nok + rope sitt raskt nok og sterkt nok. Hunden min er som en rakett , så på ett lite sekund er den kommet flere meter avgårde.

I fjor høst kom jeg over ett område med fasan og hunden fikk masse trening i fugl, men den løp alltid noen meter etter før den tok en bue mot meg og satt seg. Ca 5 meter tilsammen vil jeg tippe. Akkurat som den ville se hvor fasanen satt seg + at det ikke fikk noen konsekvenser når den ikke satt seg raskt nok. Det var dens første erfaringer med fugl utenom litt duetrening. Nå må jeg nok skremme den litt med å brøle sitt for at den skal lystre. Når jeg trener sitt så er den tregere jo lengre fra meg - ved fot ganske så rask , men litt ujevn. Igjen er det nok meg det kommer ann på. Har brukt litt fløyte og da er hun generelt litt raskere. Litt frustrerende at hun alltid setter seg mye raskere utenom fuglesituasjonene.
Hun har veldig sterk jaktlyst og det koker litt over for henne. Var i Sverige på kurs for noen uker siden og hun klarte nesten å få en rapphøne i munnen. Hun gadd ikke høre på mine sitt brøl og glefset etter rapphøna 2 -3 ganger før hun til slutt satt seg.

Hunden står alltid til jeg kommanderer Ja. Brukte line i fjor sommer, men duetrener mente vi nå skulle prøve uten.

Nå skal det trenes på sitt og avstandsitt uten fugl og så en duetrening til før jaktprøve om en måneds tid. Ett års trening på sitt er tydeligvis ikke nok. På duetrening for noen dager siden løp hun ikke etter, men var ikke lynrask på sitten.
Det er en mager trøst at jeg har sett Vk hunder sprekke og forfølge friskt. Jeg vil jo at hun lystrer meg selv når det koker over for henne.

[Exgordon]

Syntes du har kommet bra på vei.Du har tydligvis også brukt noe tid.Det er bra.Korte snarveier,er som regel ukloke valg.
Man skal også være avbalansert i terpingen av øvelsen.Reisen, kan fort ødelegges.Husk også at det ikke er noe krav at hunden setter seg under en jaktprøve.Det holder at den holder seg rolig.
Syntes du skal fortsette med bruk av line.Da kan du holde noe igjen slik at hunden ikke løper fra deg,men justere farten slik at det blir et avpasset samarbeid mellom dere.Du har styringen,og muligheter for tjyvstart.
På duetrening kan man legge opp til at reisavstanden blir relativt kort slik at hunden ikke får alle disse meterne.
Vedr lengde på reisen,prøver jeg å gi unghunden såpass tillit og ansvar i fugl,at den tør gå djervt inn i standen,og få fugl til å trykke.Når hunden finner ut av dette,altså tålegrensen for fuglen,blir reisen aldri lang.Avstanden frem til fuglen vil selvfølgelig variere,men etter to-tre-fire steg,går fuglen på vingene.Da er man alltid i god posisjon for kommando.