VI har to pipinger i huset her: en som bare er utrolig irriterende "livet er litt kjedelig og jeg vil på tur" piping som omtrent høres ut som øresus.
Den andre er mer en "hurrasang" når jeg f.eks kommer hjem fra jobb.
Har prøvd kjefting (virkelig null effekt, kanskje 3 sekunders pause på hurrasangen men ikke noe som egentlig er verdt å melde), å overse som "jeg hører ikke" og overse som i "jeg ser deg ikke før du er stille" (spesielt brukt når jeg kommer hjem og blir tatt lykkelig i mot).
Her i huset har det mest effektfulle vært å skifte fokus hos hunden. På sangen får vi kuttet det ned ved å overse som beskrevet over, gjøre noe som gjøre at han synes noe er spennende og glemmer at han skal synge eller ved å rett og slett ikke gjøre det han forventer (f.eks ta på meg alle turklærene, finne frem bånd osv, overse alle hundens forsøk på dans og sang, for så å sette meg ned forran tven en halvtimes tid). Det siste er en effektiv måte å skuffe den firbeinte på, men er vel egentlig det som har gitt best effekt over tid. På sangen er egentlig hovedproblemet meg, for jeg synes nemlig ulesangen er koselig, mens bjeffingen og pipingen er noe herk. Ikke helt klart å skille det...
Den øresusen har jeg enda ikke funnet en effektiv løsning på, eneste er å be bikkja gå å legge seg på plassen sin. Da er han stort sett langt nok unna til at jeg ikke hører det

Kjeft, ignorering og fokusskifte har jeg ikke helt fått til å funke her. Så for å unngå dette er utfordringen vår egentlig å gi bikkja nok hjerne og kroppstrim til at han ikke føler at han skulle hatt mer (ikke så lett i f.eks eksamenstider da det er mest irriterende med GSøresus:P)